Hva er RFID?

RFID (Radio Frequency Identification) får stadig nye bruksområder og brer om seg i stadig flere vertikaler. En RFID tag er en brikke/kort som kan være utformet som passive eller aktive brikker. Passive RFID brikker kan ta imot signaler, mens aktive RFID brikker både kan motta og sende signaler. Et eksempel på en AKTIV RFID brikke er bombrikken i bilen din som er BATTERIDREVET.
Når bilen din passerer en bomstasjon leses brikken på stor avstand og i høy fart. En PASSIV brikke har IKKE batteri må tilføres energi fra en antenne som fanger den opp i «synsfeltet». Når en passiv RFID brikke «oppdages» i antennens synsfelt, tilføres den nok energi til at den kan svare eller avgi identiteten sin.
Du har sikkert også hørt begrepet «tag»? En tag er synonymt med en etikett (med innebygget RFID antenne) eller en «hard tag» som gjerne er en innkapslet (plastikk / gummi) enhet som kan ha mange forskjellige utforminger.
Det finnes også ulike teknologier i tilknytning til RFID, de vanligste er NFC (Near Field Communication) og UHF (Ultra High Frequency). Forskjellen her er i det alt vesentlige leseavstanden.
NFC teknologien benyttes blant annet i adgangskort, der brukeren må legge adgangskortet inntil en leser for å komme inn en dør, altså svært kort leseavstand. UHF derimot, tillater større avstand, faktisk inntil 40-50 meter under optimale forhold.

RFID har dessuten også den fordel at RFID tags kan leses veldig raskt, faktisk flere hundre UNIKE enheter i sekundet UTEN at tag / etikett behøver å være synlig for antennen så lenge den ikke kommer i direkte kontakt med metall eller vann.
RFID har altså den fordelen at brikken må være synlig, kan leses på stor avstand og i stor fart samtidig som at presisjonsnivået er veldig nær 100 %.
Det er videre verdt å nevne at RFID har fokus på det unike individet, altså kunne skille på produkter som forøvrig er helt like, gjennom at hvert enkelt individ har sin helt unike identitet.

RFID brikken har et innebygget lagringsområde, det betyr at det kan lagres informasjon på selve brikken som kan leses av direkte med en RFID leser (håndholdt eller stasjonær)
Imidlertid er det ikke å anbefale at det lagres informasjon på selve brikken, men at brikkens identitet (ID) er koblet til en database, slik at kun de brukerne som er ment å ha tilgang til informasjon faktisk får det, gjennom oppslag til database. Dette er vanlig og anbefalt praksis.

I produksjonssammenheng kan for eksempel RFID benyttes til å starte eller stoppe en prosess langs en produksjonslinje. Dette gjøres ved å etablere lesepunkter langs linjen, der hvert lesepunkt kan ha forskjellige oppgaver; gi beskjed til neste «stasjon» om hvilken ordre / enhet som kommer og hvilken behandling den skal ha, ta opp informasjon fra produksjonen og videresende informasjon til et annet system (temperatur, status, fuktighet osv.)

RFID har etterhvert veldig mange bruksområder, så som logistikk, produksjon, retail, sykehus osv. For eksempel i logistikk vil implementering av RFID, gjerne i kombinasjon med standard strekkode og tekst, bety mer automatisert varemottak, lagerlegging, lagertelling (mye høyere presisjon enn manuell telling eller skanning av strekkode), flytting av varer (for eksempel med portalløsninger mellom forskjellige lagre), plukk og utekspedering.
RFID kan også utmerket godt kombineres med GPS, for eksempel i forbindelse med utelagring, der utfordringene ofte er å finne igjen et objekt som typisk kan ta veldig lang tid eller i verste fall ansees som «borte».
Ved å kombinere RFID og GPS vil en oppleve at både den unike ID, en til objektet og GPS koordinater samles, slik at brukeren kan følge et kart helt frem til det unike objektet.
Dette betyr langt mindre tidsbruk, mindre svinn og kanskje til og med lavere lagerbeholdning som igjen betyr mindre kapitalbinding.

Et tredje eksempel der RFID er fornuftig anvendt er miljøer der man ønsker å full sporing på objekter / gjenstander, for eksempel i museer. RFID merkede objekter vil her «fotfølges» gjennom at de ved forflytning, for eksempel gjennom rom eller etasjer, leses av automatisk.
Resultatet er at man til enhver tid vet hvor objektet befinner seg ut fra hvor de ble sett sist (siste passerte antenne). Alt sammen uten at brukeren behøver å aktivt skanne – litt på samme måte som eksempelet med bombrikken over.
Samtidig er det også mulig å trekke ut rapporter som viser hvor mange ganger et objekt er flyttet, hvor lenge et objekt har ligget på en lokasjon osv.

Et siste eksempel er fra butikken. Mange har sikkert hatt sommerjobb i en butikk og vært med på varetelling. Varetelling er en møysommelig prosess som tar lang tid og oftest er nøyaktighetsgraden mellom 60-70 %, det betyr i praksis ikke særlig god kontroll på beholdning. Med RFID merking av varene i butikken og kanskje til og med lageret på bakrommet, gjøres varetelling til en lek som gjøres unna på minutter med et presisjonsnivå i nærheten av 100 % – det betyr spart tid og nær full kontroll på beholdning.
Videre kan RFID benyttes i kassapunktet, der varene som kunden skal betale for leses automatisk på disken og overføres til kasse, samtidig som at beholdningen reduseres tilsvarende.